Etter å ha snakket om reisen i over 20 år, ble den endelig gjennomført 19. mai til 6. juni 2017. Turen gikk fra Vigra til Gardermoen, så videre til Moskva der de fire gjorde en del innkjøp til togturen som startet dagen etter.

De tok seg selvsagt også tid til en guidet omvisning i byen når de først var der – før de startet den store reisen med den Trans-Sibirske jernbanen fra Moskva til Beijing i Kina.

Undergrunnen i Moskva.

-  Vi hadde flere stopp underveis slik at vi fikk sett oss omkring i de flotte byene turen gikk gjennom. Den lengste strekningen på toget var fra Moskva til Irkutsk, fire døgn over sydlige Sibir. Vi fire oppholdt oss nesten hele denne tiden i en liten kupe der vi sov, spiste, spilte kort og så på utsikten. Slik hadde vi planlagt reisen, men dette kan den enkelte velge selv, fortalte Britt og Per Otto.  

Mye av maten de spiste, kjøpte de på jernbanestasjonene, for dette var ofte den beste løsningen. Der måtte de følge godt med, for det var ikke helt tydelige signaler når toget skulle gå, så her var det bare å være på alerten.

- Da vi kom til Irkutsk måtte vi se oss omkring. Dette er en kulturby og vi var der i to døgn og opplevde kulturen og kirkene som var vakkert dekorerte.  Bildeutsmykningen i kirkene innhold både religiøse og politiske motiver.

Reisen fra Irkursk til Ulaanbaatar i Mongolia var rolig og fin med mange hyggelige folk å forholde seg til. Denne tok om lag et døgn. Ulaanbaatar ligger på om lag 1800 meters høyde og har et helt annet landskap enn det de så i Sibir.

Ger-leiren.

- Vi reiste derfra til den fantastisk fine Ger-leiren der vi var i tre døgn. Her var det ikke elektrisk strøm, men ved hjelp av solcellepaneler fikk vi ladet mobilene. Det veldig primitivt der, men egentlig veldig flott! Noe kaldt om natten, men det gikk fint. 

Fra Ulaanbatar i Mongolia til Beijing i Kina tok det ett døgn med toget. Hjulboggiene på toget måtte forøvrig skiftes ut ved grensen til Kina, der de har større avstand mellom togskinnene. Alle som var passasjerer måtte oppholde seg på toget under denne prosessen – og greie seg så godt de kunne.

Reisefølget ankom Pinjao der vi var i noen dager. Det de opplevde i Kina, var at de var så stolte av barna sine. Helt nydelige møter mellom voksne og barn.  De var på teater, der alt foregikk på kinesisk, men Brit og Per Otto fortalte at de likevel forstod mye av det som ble vist.

Siste togreise gikk fra oldtidsbyen Pinyao til terrakottabyen Zian. Der besøkte de et gravkammer med 8000 soldater som en konge fikk med seg på reisen til den andre siden.

- Dette var helt fantastisk å se. Graven ble tilfeldig oppdaget da en brønn skulle graves og de holder på med utgravingene enda.

Britt og Per Otto fortalte at når de gikk på et nytt tog, var de som hentet dem godt forberedt.

- De holdt kontrollen og hadde med seg alle billettene og papirene vi måtte ha til neste etappe på reisen. Vi trodde forøvrig at vi skulle være mer på toget enn det vi faktisk var, det var det vi hadde forestilt oss i utgangspunktet. Dette er en reise som anbefales, men som også krever god planlegging og forberedelse, sa de.

Publisert av 4. mars 2021